Resultatene fra den landsomfattende undersøkelsen Helse og livskvalitet blant fangers pårørende ble lansert på et seminar arrangert av Veiledningssenteret i Sandnes 21. august. Undersøkelsen fikk gode tilbakemeldinger på seminaret og bred dekning i pressen.
Innsattes familier blir syke
Årlig berøres anslagsvis 50 000 mennesker av at noen i nær familie fengsles. Den landsomfattende undersøkelsen Helse og livskvalitet blant fangers pårørende gir informasjon om 333 pårørende.Undersøkelsen er utført av Foreningen for Fangers Pårørende (FFP). - Det er ikke tidligere gjort liknende undersøkelser om pårørendes situasjon, forteller daglig leder i FFP, Hanne Hamsund.
Fra lønn til trygd
Halvparten av de pårørende i undersøkelsen har fått dårligere helse etter fengslingen. Over halvparten har vært sykmeldt etter at en i familien ble fengslet. Mer enn én av fire av de som hadde lønnsinntekt før fengslingen har gått over til å motta sosialhjelp eller trygd. I alt 33 % av de pårørende har fått dårligere økonomi som en følge av fengslingen. Blant ektefeller er tallet så høyt som 87 %. Hamsund understreker at det er et problem at ektefelle og samboer med barn ikke regnes som enslig forsørger når den andre parten fengsles. - De mister dermed muligheten til økonomiske støtteordninger, opplyser hun.
Dårligere helse
Hele 75 % av de pårørende i undersøkelsen rapporterer forverring av enkelte helseplager etter fengslingen. En tredjedel av de pårørende svarer at de bruker mer medisiner enn før. Seks av ti har hatt symptomer på psykiske lidelser som angst og depresjon. Nær halvparten av de pårørende i undersøkelsen er mer plaget av hodepine, nakkesmerter, muskelsmerter og svimmelhet enn før fengslingen. Mange har magesmerter, og 65 % har hatt økte søvnproblemer etter at de ble pårørende. Undersøkelsen viser at jo nærmere relasjonen er til den innsatte, jo høyere er graden av dårlig helse. - Samlivspartnere og foreldre til innsatte er de gruppene som i størst grad opplever helseendringer. Blant de som er gift med en innsatt har hele 74 % fått dårligere helse, opplyser forsker Anne Berit Sandvik, som har arbeidet med undersøkelsen.
Også barna blir syke
Undersøkelsen viser at hele 44 % av barna som har foreldre i fengsel har fått dårligere helse. Flere av barna sliter med søvnproblemer. Mange viser også atferdsendringer som er typiske for barn i krise. Noen blir stille og innesluttet, andre blir lett oppspilte, aggressive og havner lett i konflikter. - Dette kan skape vansker for barna både sosialt og i forhold til skole og læring. Vi vet ikke nok om langtidsvirkningene for disse barna, men vi er bekymret for hvordan dette kan påvirke barna på sikt, sier daglig leder Hanne Hamsund.
Forverret økonomi, isolasjon og fordømmelse
- Vi ser at en stor andel av de som har fått dårligere helse også har fått forverret økonomi. De isolerer seg og føler seg i større grad fordømt av omgivelsene enn de som ikke har fått dårligere helse. Det er viktig at hjelpeapparatet og helsevesenet er kjent med de ulike belastningene pårørende opplever, sier Anne Berit Sandvik, og viser til at flere pårørende i undersøkelsen mener hjelpeapparatet har for lite kunnskap om deres situasjon.
Syk av savn – dårlige kontaktmuligheter
Mange pårørende i undersøkelsen opplever at de ikke blir sett av kriminalomsorgen, og mange etterlyser bedre kontaktmuligheter med det fengslede familiemedlemmet. Hele 84 % savner å ha større anledning til å diskutere hverdagsproblemer med den innsatte. Normalt får pårørende besøke den innsatte kun én time i uka. Dette tilsvarer to døgn og fire timer på et helt år. - Hvordan skal man kunne opprettholde familienettverket med så lite tid sammen? spør Hanne Hamsund.
FFP krever endringer
Undersøkelsen viser at det er klare sammenhenger mellom de ulike belastningsfaktorene en fengsling medfører for pårørende og deres helse. - Dette må tas på alvor. Det er fullt mulig å gjøre endringer som kan bedre de pårørendes situasjon, sier daglig leder i FFP, Hanne Hamsund.
- Kriminalomsorgen må legge bedre til rette for kontakt mellom innsatte og pårørende
- Pårørende må få bedre økonomiske rettigheter. Pårørende som har barn med den innsatte må
få rettigheter som enslige forsørgere
- Hjelpeapparat, helsevesen og kriminalomsorg må få økt kunnskap om pårørendes situasjon
