Siden er under oppussing

Vi jobber med å gjøre nettsiden bedre, og derfor er ikke alt helt ferdig ennå. Noen sider eller funksjoner kan mangle eller ikke virke som de skal.

Hvis du ikke finner det du leter etter, eller ønsker mer informasjon, kan du kontakte oss på
Tlf: 22 11 41 30
Epost:post@ffp.no

Kjenner du noen som sitter i fengsel eller gjennomfører straff i samfunnet?

Du er ikke alene!

Snakk med oss

  • "Jeg kjente ingen andre som hadde en forelder i fengsel. Jeg trodde jeg var helt alene. Først da jeg kom i kontakt med FFP Ung møtte jeg andre som forsto. Det gjorde en enorm forskjell".

  • "Jeg trodde jeg var den eneste i verden som hadde pappa i fengsel Da jeg kom til FFP ung, skjønte jeg at jeg ikke var alene".

  • "Det er fint å bare være sammen og gjøre noe morsomt. Alle vet liksom litt hvordan det er".

Hva kan vi hjelpe med?

Snakk med oss

Spørsmål og svar

Filmer, bilder, brosjyrer

Treff og aktiviteter

Ord og uttrykk

For omsorgspersoner

“Jeg trodde jeg var den eneste i verden som hadde pappa i fengsel…



…Da jeg kom til FFP ung, skjønte jeg at jeg ikke var alene”.

Hvert år opplever mellom 6000 og 9000 barn og unge at en forelder må i fengsel eller gjennomfører straff hjemme.

For mange er det pappa, og for noen er det mamma. Mange opplever også at det kan være et søsken, en onkel eller en bestemor. Det kan også være en kjæreste, en venn eller andre.

Hvordan det oppleves, kan være forskjellig. Noen kan være lei seg, sinte eller redde, og andre kan være lettet. Det er vanlig å kjenne på mange følelser på en gang, og det kan oppleves som kaotisk og være vanskelig å sette ord på.

Vanlige følelser og reaksjoner

Vanlige reaksjoner

  • Vanskelig å konsentrere seg

  • Bli mer sint eller irritert

  • Vanskelig å sovne

  • Føle seg mer sliten enn vanlig

  • Få vondt i hodet eller magen

  • Matlysten endrer seg

  • Bli mer stille og trekke seg litt tilbake

  • Ikke ville fortelle det til noen

Vanlige følelser

  • Være lei seg, bekymret eller redd

  • Være stresset eller sint

  • Kjenne på lettelse

  • Kjenne på skyldfølelse eller savn

  • Kjenne på skam eller at det kjennes flaut eller pinlig

  • Føle seg alene

Viktig å vite

Helt gratis

Våre tjenester koster ingen ting

Ingen henvisning

Du trenger ikke tillatelse fra noen for å ta kontakt

Du kan være anonym

Du velger om du vil være anonym eller ikke

Vi har taushetsplikt

Vi deler ikke videre det du deler med oss

Visste du at

Man kan være glad i noen, og samtidig ta avstand fra det de har gjort. En pappa som sitter i fengsel, kan ha gjort noe galt, men samtidig være en god pappa for deg.

Noen har også opplevd at den som er mistenkt eller dømt har skapt problemer i familien, og kan kjenne på lettelse fordi personen er i fengsel. Noen kan fortsatt bry seg om personen, selv om det som har skjedd ikke er greit. Andre kan kjenne at de ikke vil ha noe med personen å gjøre.

Spørsmål og svar

  • Nei, det er du ikke. Hvert år opplever mellom 6000 og 9000 barn at en av foreldrene deres gjennomfører straff, enten i fengsel, som samfunnsstraff eller at man soner straffen hjemme med fotlenke. Andre opplever at søsken eller andre som står dem nær, må gjennomføre straff.  

    Noen opplever at det kan være vanskelig å snakke om situasjonen med venner og på skolen. Hos FFP Ung kan du møte andre barn og unge som også opplever at noen de kjenner gjennomfører straff. Mange forteller at det er en lettelse å se at man ikke er alene om opplevelsen. 

  • Hvis noen over 15 år har gjort noe ulovlig, kan han eller hun bli straffet. Det er flere handlinger som er ulovlig, for eksempel å stjele, skade noen, ikke betale skatt, kjøre for fort drepe noen eller selge narkotika. Hensikten med å gi straff er å unngå at det skjer igjen og å beskytte andre i samfunnet. Personer som blir utsatt for kriminalitet, og kanskje andre ute i samfunnet, vil kunne oppleve det urettferdig om den skyldige ikke fikk en eller annen form for straff. 

    Hvor streng straffen blir kommer an på hvor alvorlig kriminalitet som er begått. Noen må betale en bot, noen må sone ute i samfunnet og noen må sone i fengsel.

  • Når det skjer noe kriminelt, må politiet undersøke saken og finne ut hvem som har gjort det. Denne undersøkelsen kalles etterforskning, og da snakker politiet med personer som kan ha opplysninger i saken. De snakker også med personen de mener kan ha gjort det, og kaller han eller henne for «mistenkt». Dersom den mistenkte ønsker det, kan en advokat hjelpe til i møter med politiet.

    Når politiet er ferdig med etterforskningen, må de vurdere all informasjon og se om de mener de kan bevise at den mistenkte faktisk har gjort noe kriminelt. 

    Noen ganger kan ikke politiet bevise det, og da avsluttes saken. Andre ganger kan politiet bevise det, og da sender de saken til retten. 

    I retten er det en eller flere dommere som vurderer informasjonen i saken, og deretter bestemmer om de mener den mistenkte er skyldig eller ikke. Dersom den mistenkte blir funnet skyldig, bestemmer dommerne hvilken straff den mistenkte skal få

  • Selv om en person har gjort noe ulovlig, betyr ikke det at den personen er slem. Personer er ikke bare snille eller bare slemme. Og selv om noen har gjort noe ulovlig, så kan man samtidig være en snill mamma eller pappa eller bror. Noen ganger har den som har gjort noe ulovlig gjort noe som er vondt eller utrygt mot familien sin gjennom for eksempel vold eller seksuelle overgrep. Dette gjør ofte situasjonen ekstra vanskelig å håndtere for familien.

  • Faktisk gjennomføres over halvparten av alle dommer ikke i fengsel, men i samfunnet. Straff i samfunnet kan gjennomføres på ulike måter, og de vanligste alternativene til fengsel er det man kaller samfunnsstraff eller hjemmesoning med elektronisk kontroll (fotlenke). 

    Man kan få samfunnsstraff i stedet for fengselsstraff når man har fått en straff på mindre enn ett år. Den som soner samfunnsstraff bor hjemme, og går på jobb eller skole som før. Innholdet i straffen kan bestå av noen timer hver uke med for eksempel samfunnsnyttig arbeid, samtaler, behandling eller andre tiltak. 

    Hjemmesoning med elektronisk kontroll (fotlenke) kan man søke om hvis man har fått en fengselsstraff på seks måneder eller mindre, eller hvis man har seks måneder eller mindre igjen av en mindre dom. De som soner hjemme med fotlenke skal gå på skole eller arbeid på dagtid, og har noen få timer i uken der de kan trene eller gjøre ærend utenfor huset. Ut over dette har de ikke lov å gå ut av huset, for da går det en alarm hos kriminalomsorgen. Barn over sju år har rett til å få vite om det hvis en i familien skal sone hjemme med fotlenke. 

  • Når det skjer noe vanskelig i familien kan man bekymre seg mye. Da er det mange barn som kan få vondt i hodet og magen, og som synes det for eksempel kan være vanskelig å få sove eller konsentrere seg. Det er aldri barns skyld når foreldre eller andre i familien gjør noe galt, men noen ganger kan barn likevel gå med en følelse av at de har gjort noe galt eller bekymre seg for andre ting. Det kan være bra å snakke med noen om det man tenker på. Mange barn og unge som vi i FFP snakker med, sier de synes det hjelper å snakke om det som er vanskelig og å møte andre som forstår hvordan man har det.

  • For mange er det mest naturlig å snakke med mamma eller pappa, en annen i familien eller andre voksne du liker å snakke med. Noen vil kanskje synes det er lettere å snakke med en venn eller en voksen utenfor familien. Det kan for eksempel være en helsesykepleier, en sosialrådgiver på skolen eller en lærer. 

    Hos FFP Ung kan du snakke med voksne som vet mye om hvordan det kan er å ha noen man kjenner som gjennomfører straff. Vi kan også mye om fengsel og andre måter å gjennomføre straff på. Du kan chatte med oss om du har lyst å være anonym. Hvis du blir med på aktiviteter i FFP ung kan du møte andre barn og unge som opplever at en i familien sitter i varetekt eller har fått en straff.

  • Ja, det kan man. Det er ganske vanlig at man må sitte i fengsel mens saken etterforskes av politiet. Det heter å sitte i varetekt, og varetekt bestemmes av en dommer i retten. Kanskje viser etterforskningen at denne personen er uskyldig, og da får personen komme ut etter at politiet er ferdig med å etterforske. 

    Det kan også skje at dommerne har tatt feil, og at man får en straff selv om man ikke har gjort noe galt. Dette skjer ikke ofte, men har skjedd noen få ganger. Når det blir oppdaget at det har skjedd en feil, får man komme ut av fengsel. Man kan få erstatning for at man har sittet uskyldig i fengsel.

  • Barn under 15 år kan ikke straffes. Ungdom mellom 15 og 18 år kan straffes hvis de har gjort noe ulovlig, men de fleste i denne aldersgruppen vil få straff ute i samfunnet, som for eksempel ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Dette er straffereaksjoner spesielt tilpasset ungdom i alderen 15-18 år med et oppfølgingsbehov. Ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff er ikke fengselsstraff, men straffereaksjoner i frihet hvor man får tett oppfølging. Målet er å hjelpe ungdommen til et liv uten kriminalitet.

    Det er veldig få mellom 15 og 18 år som kommer i fengsel, men det hender noen ganger når lovbruddet er veldig alvorlig. Barn under 18 år som dømmes til fengselsstraff skal som hovedregel sone i egne fengsler som er beregnet for ungdom. 

  • Noen barn opplever at ingen forteller dem om lovbruddet og straffen. Ofte synes de voksne at det kan være vanskelig å vite hvordan de skal fortelle om det. Noen tenker det er best å la være å si noe. De er kanskje redde for at barna skal bli skuffet over forelderen, at de skal bli lei seg eller ikke skal forstå. De tenker gjerne at de beskytter barna ved ikke å si noe om det som har skjedd. Vi i FFP Ung skjønner at det kan være vanskelig, men tror likevel det som regel er best for barn og unge å få vite sannheten. Vi kan hjelpe foreldre med å finne ut av hvordan de kan fortelle det på en god måte.

  • Det er ikke så lett å vite hva man skal fortelle til folk rundt seg når noen i familien har begått et lovbrudd og skal gjennomføre straff, eller hvem man skal fortelle det til. Noen har det greit med å fortelle det til mange, mens andre vil at så få som mulig skal få vite om det som har skjedd. Noen ønsker kanskje ikke å fortelle det til noen i det hele tatt. Kanskje har du lyst til å si det til en eller to venner, men er ikke klar for at «alle» skal få vite om det? 

    Hva man skal si, finnes det ikke et enkelt svar på, det spørs hva som kjennes best for deg. Kanskje er det for eksempel greit å si at «jeg vil fortelle deg noe som er vanskelig for meg, men jeg vil helst ikke at du deler det med andre, fordi jeg trenger tid til å finne litt ut av dette selv først». Vi tenker at det i hvert fall er bra at du har noen du kan snakke med.

    Vi i FFP Ung har snakket med flere barn og unge om hva de sier når de forteller det. De aller fleste sier at de bare sier det som det er, f.eks.: “Det er noe jeg må fortelle deg, det har skjedd noe. Pappa er kommet i fengsel.” Venner kan reagere på forskjellige måter. Noen vil stille spørsmål, andre vet kanskje ikke helt hva de skal si. 

    Her er noen forslag til hva som går an å si til vennene sine:

    “Storebroren min sitter i fengsel og det er ganske kjipt. Jeg er litt lei meg».
    “Mammaen min sitter i fengsel fordi hun har gjort noe ulovlig. Men hun er en snill mamma.”
    “Pappa sitter i fengsel. Jeg har vært på besøk der. Vil du høre om det?”
    “Jeg har ikke lyst å prate om det. Spør læreren min hvis du lurer på noe.”
    “Jeg har ikke lyst til å snakke om det – men skal vi spille fotball?”
    “Vet du hvordan det er i et fengsel? Skal jeg fortelle?”

    Mange barn, unge og voksne forteller oss at det var en lettelse å fortelle om situasjonen til andre, selv om det også var vanskelig. Flere sier at de opplevde å få mye støtte og ble mindre stresset av å holde på en hemmelighet de var redd andre kanskje ville finne ut av uansett. 

  • Det er ganske stor forskjell på fengslene. Det er litt under 60 fengsler i Norge, noen store og noen små. Noen ser ut nesten som vanlige hus, og andre er store bygninger med en høy mur eller gjerde rundt. I de minste fengslene for voksne er det plass til ca. 15 innsatte, og i det minste ungdomsfengselet er det plass til fire. Det største fengselet i Norge har plass til ca. 285 innsatte. I fengsel har de aller fleste sitt eget rom, som heter celle. Der er det blant annet seng, skrivebord og TV. Man kan henge opp bilder og tegninger på veggen, og man kan låne bøker fra biblioteket i fengselet. Fengslene har uteområder og det er mulighet for å trene. På dagen kan man jobbe eller gå på skole i fengselet, og man får mat flere ganger om dagen. Hvis man blir syk, kan man få hjelp av en lege.

    Fengsler med høyt og lavt sikkerhetsnivå
    Fengsler med høyere sikkerhetsnivå kalles også “lukket fengsel», og har murer eller høyt gjerde rundt. De innsatte låses mer inn på cellene enn i fengsler med lavere sikkerhetsnivå, bortsett fra når de er på jobb, skole eller deltar i fritidsaktiviteter i fengselet.

    Fengsler med lavt sikkerhetsnivå kalles også «åpent fengsel», og har oftest ikke murer rundt. Dørene er som regel åpne på dagtid, og det er mindre strengt enn fengsler med høyere sikkerhetsnivå. Hvis de som sitter i fengslet ikke følger reglene for dette fengslet, kan de bli flyttet til et fengsel med høyere sikkerhetsnivå i stedet.

    Ungdomsfengsel
    Det er veldig få mellom 15 og 18 år som kommer i fengsel, men det hender noen ganger når lovbruddet er veldig alvorlig. Ungdom skal tas ekstra godt vare på hvis de er i fengsel, og målet er at de mellom 15 og 18 år skal sone straffen i et ungdomsfengsel som er spesielt lagt til rette for dem. Ungdommer som må være i fengsel kan ha mye kontakt med familien sin, og har mange trygge voksne rundt seg i fengselet som har ansvar for å passe på dem. 

    Overgangsbolig
    Overgangsboliger er et slags fengsel der man kan sone den siste delen av straffen. Det minner mer om et vanlig hus, og har ikke murer eller mange låste dører. De innsatte jobber eller går på skole utenfor fengselet, men sover i overgangsboligen og må være der på kvelden og natten.

  • Ja, som regel kan du det, men besøket må godkjennes av fengselet på forhånd. Hvis du er under 15 år, må du komme sammen med en voksen, helst en forelder eller en annen pårørende. Dere må bestille tid for besøk på forhånd. 

    Når man besøker noen som sitter i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, må man gå gjennom flere dører eller porter og en metalldetektor som ligner på de som er på flyplasser. Ofte kan man ikke ha med seg ting inn på besøk, og man må legge fra seg mobilen og andre ting i et skap. Besøket pleier å være på et eget besøksrom hvor man kan spille spill, prate sammen eller gi hverandre en klem. Det er ofte en automat i fengselet hvor man kan kjøpe noe å drikke og spise. Noen ganger får den som sitter i fengsel lov til å bake eller ta med annen mat til besøksrommet. Når man besøker noen på lavt sikkerhetsnivå er det litt færre regler, og det kan oppleves mindre strengt å besøke der. 

  • Hovedregelen er at man ikke kan ringe til den som sitter i fengsel, men at det er den som sitter i fengsel som må ringe til familien sin. På høyt sikkerhetsnivå er det en grense for hvor lenge man kan ringe hver uke. Som regel kan den som sitter i fengsel ringe 30 minutter i uka, og de som har barn kan få litt mer ringetid. Tiden må fordeles på alle de vil ringe til. Det er ikke lov til å bruke mobiltelefon i fengsel. På lavt sikkerhetsnivå kan innsatte ringe mye mer, men ikke akkurat når de vil. De kan som regel ikke ringe når de er på skole eller jobb i fengselet.

  • Ja, vanligvis kan de det etter hvert. Når de har vært i fengselet en tredjedel av tiden de skal sone, kan de som regel komme hjem på permisjon. Permisjon er som en liten "ferie" fra fengselet, der den innsatte kan reise hjem alene. Noen ganger kan det hende at den innsatte kan komme ut på korte besøk tidligere, men da er det som regel sammen med fengselsbetjenter. Det er strenge regler på dette, så det er ikke så lett å komme ut før man har vært i fengsel lenge nok til å få permisjon. 

Ord or uttrykk

  • Alle fengsler og friomsorgskontorer i Norge har en barneansvarlig. En barneansvarlig er en som jobber i fengselet som har ansvar for at alle i fengselet eller i friomsorgen husker å ta hensyn til barn og unge som har et familiemedlem som gjennomfører straff. Enbarneansvarlig i fengsel skal for eksempel passe på at det er greit for barn å besøke i fengsel, at besøksrommene er så hyggelig som mulig og at det er noe å leke med eller holde på med der. Noen barneansvarlige kan du snakke med hvis det er noe du lurer på om fengsel eller straffegjennomføring. Man kan finne ut hvem som er barneansvarlig enten ved å se på hjemmesiden til fengsler eller friomsorgskontorer, eller ved å ringe og spørre etter barneansvarlig.

  • En celle er rommet til den som sitter i fengsel. I Norge har de aller fleste som sitter i fengsel eget rom. Noen har bad og toalett på cellen, mens andre må dele bad med andre innsatte. På cellen kan man ha TV, og det går an å sende tegninger som den som sitter i fengsel kan henge på veggen.

  • En domfelt er en person som er funnet skyldig i å ha gjort noe ulovlig, og som er dømt til å gjennomføre straff av en domstol.

  • Et fengslingsmøte er et møte i retten der dommeren bestemmer om en person skal sitte i varetekt mens saken etterforskes av politiet og man venter på om det det skal bli rettssak. Mange sitter i varetekt i fengsel, men i noen tilfeller er det også mulig å gjennomføre varetekt med elektronisk kontroll (fotlenke) hjemme hos seg selv.

  • En dommer er en person som jobber i domstolene. Dommeren bestemmer hva som er riktig og rettferdig etter loven, om en personer er skyldig i det han eller hun er anklaget for, og hvilken straff de skal få. I noen saker er det flere dommere, og da bestemmer de sammen.

  • Et fengsel med høyt sikkerhetsnivå kalles også lukket fengsel. Fengselet har murer eller høyt gjerde rundt. Det er strengere i fengsler med høyt sikkerhetsnivå enn i fengsler med lavere sikkerhetsnivå (åpne fengsel). De innsatte får mindre besøk og kan ringe mindre enn i fengsler med lavere sikkerhetsnivå. De innsatte låses også mer inn på cellene enn på lavt sikkerhetsnivå, bortsett fra når de er på jobb, skole eller deltar i fritidsaktiviteter i fengselet.

  • Fengsel med lavt sikkerhetsnivå kalles også «åpent fengsel», og har oftest ikke murer rundt. Dørene til cellene er som regel åpne på dagtid, og det er mindre strengt enn fengsler med høyere sikkerhetsnivå. De som soner på lavt sikkerhetsnivå, kan normalt ikke forlate fengselet. Det er vanlig at man kan sone i et åpent fengsel den siste delen av straffen, eller hvis man har en dom som er kortere enn to år. Hvis de som sitter i fengslet ikke følge reglene i fengselet, kan de bli flyttet til et fengsel med høyt sikkerhetsnivå i stedet.

  • En forsvarsadvokat er en som hjelper den som er siktet for et lovbrudd. Forsvarsadvokaten kalles ofte forsvarer eller advokat. Forsvarsadvokaten hjelper den siktede med å få fram sin forklaring om hva som har skjedd for politiet og dommerne i retten. Forsvarsadvokaten og skal passe på at det blir tatt hensyn til rettighetene til den mistenkte under etterforskningen hos politiet og når saken behandles i retten.