Siden er under oppussing
Vi jobber med å gjøre nettsiden bedre, og derfor er ikke alt helt ferdig ennå. Noen sider eller funksjoner kan mangle eller ikke virke som de skal.
Hvis du ikke finner det du leter etter, eller ønsker mer informasjon, kan du kontakte oss på
Tlf: 22 11 41 30
Epost:post@ffp.no
Kjenner du noen som sitter i fengsel eller gjennomfører straff i samfunnet?
Du er ikke alene!
Snakk med oss
Treff og aktiviteter
I Oslo, Trondheim og Bergen kan du bli med på aktiviteter og treffe andre barn og unge. I
FFP ung gjør vi mye gøy sammen, som for eksempel kino, teater, bowling, trampolinepark,
Tusenfryd, Escape Room og vi drar på helge- og sommerferieturer.
Mange som deltar på aktivitetene våre forteller at det kan være godt å være sammen med
andre som forstår litt hvordan det er og hvordan man har det, uten at man trenger å si så mye om det.
Hos oss er det likevel alltid rom for å snakke om sin situasjon, og dele erfaringer med andre
barn og unge. På treffene våre spør vi ikke hverandre om hva den man kjenner soner for,
men man kan fortelle det hvis man vil. Vi har også en felles regel om at man ikke forteller
videre det andre forteller om sin situasjon. Det er fordi at det skal kjennes trygt for alle å
delta, og at det skal være rom for å snakke om det som kan kjennes vanskelig om man ønsker det.
Oslo
Bergen
Trondheim
Ord or uttrykk
-
Alle fengsler og friomsorgskontorer i Norge har en barneansvarlig. En barneansvarlig er en som jobber i fengselet som har ansvar for at alle i fengselet eller i friomsorgen husker å ta hensyn til barn og unge som har et familiemedlem som gjennomfører straff. Enbarneansvarlig i fengsel skal for eksempel passe på at det er greit for barn å besøke i fengsel, at besøksrommene er så hyggelig som mulig og at det er noe å leke med eller holde på med der. Noen barneansvarlige kan du snakke med hvis det er noe du lurer på om fengsel eller straffegjennomføring. Man kan finne ut hvem som er barneansvarlig enten ved å se på hjemmesiden til fengsler eller friomsorgskontorer, eller ved å ringe og spørre etter barneansvarlig.
-
En celle er rommet til den som sitter i fengsel. I Norge har de aller fleste som sitter i fengsel eget rom. Noen har bad og toalett på cellen, mens andre må dele bad med andre innsatte. På cellen kan man ha TV, og det går an å sende tegninger som den som sitter i fengsel kan henge på veggen.
-
En domfelt er en person som er funnet skyldig i å ha gjort noe ulovlig, og som er dømt til å gjennomføre straff av en domstol.
-
Et fengslingsmøte er et møte i retten der dommeren bestemmer om en person skal sitte i varetekt mens saken etterforskes av politiet og man venter på om det det skal bli rettssak. Mange sitter i varetekt i fengsel, men i noen tilfeller er det også mulig å gjennomføre varetekt med elektronisk kontroll (fotlenke) hjemme hos seg selv.
-
En dommer er en person som jobber i domstolene. Dommeren bestemmer hva som er riktig og rettferdig etter loven, om en personer er skyldig i det han eller hun er anklaget for, og hvilken straff de skal få. I noen saker er det flere dommere, og da bestemmer de sammen.
-
Et fengsel med høyt sikkerhetsnivå kalles også lukket fengsel. Fengselet har murer eller høyt gjerde rundt. Det er strengere i fengsler med høyt sikkerhetsnivå enn i fengsler med lavere sikkerhetsnivå (åpne fengsel). De innsatte får mindre besøk og kan ringe mindre enn i fengsler med lavere sikkerhetsnivå. De innsatte låses også mer inn på cellene enn på lavt sikkerhetsnivå, bortsett fra når de er på jobb, skole eller deltar i fritidsaktiviteter i fengselet.
-
Fengsel med lavt sikkerhetsnivå kalles også «åpent fengsel», og har oftest ikke murer rundt. Dørene til cellene er som regel åpne på dagtid, og det er mindre strengt enn fengsler med høyere sikkerhetsnivå. De som soner på lavt sikkerhetsnivå, kan normalt ikke forlate fengselet. Det er vanlig at man kan sone i et åpent fengsel den siste delen av straffen, eller hvis man har en dom som er kortere enn to år. Hvis de som sitter i fengslet ikke følge reglene i fengselet, kan de bli flyttet til et fengsel med høyt sikkerhetsnivå i stedet.
-
En forsvarsadvokat er en som hjelper den som er siktet for et lovbrudd. Forsvarsadvokaten kalles ofte forsvarer eller advokat. Forsvarsadvokaten hjelper den siktede med å få fram sin forklaring om hva som har skjedd for politiet og dommerne i retten. Forsvarsadvokaten og skal passe på at det blir tatt hensyn til rettighetene til den mistenkte under etterforskningen hos politiet og når saken behandles i retten.
Vanlige reaksjoner
Vanskelig å konsentrere seg
Bli mer sint eller irritert
Vanskelig å sovne
Føle seg mer sliten enn vanlig
Få vondt i hodet eller magen
Matlysten endrer seg
Bli mer stille og trekke seg litt tilbake
Ikke ville fortelle det til noen
Vanlige følelser og reaksjoner
Vanlige følelser
Være lei seg, bekymret eller redd
Være stresset eller sint
Kjenne på lettelse
Kjenne på skyldfølelse eller savn
Kjenne på skam eller at det kjennes flaut eller pinlig
Føle seg alene
Hvert år opplever mellom 6000 og 9000 barn og unge at en forelder må i fengsel eller gjennomfører straff hjemme. For mange er det pappa, og for noen er det mamma. Mange opplever også at det kan være et søsken, en onkel eller en bestemor. Det kan også være en kjæreste, en venn eller andre.
Hvordan det oppleves, kan være forskjellig. Noen kan være lei seg, sinte eller redde, og andre kan være lettet. Det er vanlig å kjenne på mange følelser på en gang, og det kan oppleves som kaotisk og være vanskelig å sette ord på.
Visste du at
Man kan være glad i noen, og samtidig ta avstand fra det de har gjort. En pappa som sitter i fengsel, kan ha gjort noe galt, men samtidig være en god pappa for deg.
Noen har også opplevd at den som er mistenkt eller dømt har skapt problemer i familien, og kan kjenne på lettelse fordi personen er i fengsel. Noen kan fortsatt bry seg om personen, selv om det som har skjedd ikke er greit. Andre kan kjenne at de ikke vil ha noe med personen å gjøre.
Du kan også spørre oss om ting du lurer på, for eksempel hvordan det er i fengsel, hvordan ting fungerer, eller snakke om hvordan du har det, hva du kan si til vennene dine og
lignende.
Mange tar for eksempel kontakt med oss fordi de:
har spørsmål om fengsel, straff eller hva som skjer videre
lurer på ting man kanskje ikke tør å spørre andre om
tenker og føler det annerledes enn andre i familien
lurer på hva de skal si til vennene sine
er lei seg, sint, redd eller bekymret
føler seg alene
føler skyld eller lettelse
ikke vet hvem andre de kan snakke med
ikke helt vet hva de skal si, men kjenner at de ønsker noen å snakke med
Hvordan situasjonen oppleves kan blant annet handle om hva som har skjedd, hvor nær du
står personen, og om man selv eller noen man er glad i har blitt usatt for vanskelige eller
utrygge ting, som for eksempel rus, vold eller seksuelle overgrep.
Visste du at
Uansett hvordan det er for deg, kan du snakke med oss.
Du trenger ikke å si hva den du kjenner har gjort. Samtidig er det noen som synes det kan være godt å snakke om det, og det kan du trygt gjøre hos oss. Vi er vant til å snakke om alle typer lovbrudd.
Du kan være anonym hvis du vil, og vi har taushetsplikt. Det betyr at vi ikke forteller videre det du sier til oss.
Noen synes det er vanskelig å ta kontakt. Det er helt vanlig. Vit at vi er her med et ønske om å være til hjelp og støtte for deg.
Hvordan kan du snakke med oss?
Du kan velge det som passer best for deg:
💬Chatte med oss
📞Ringe oss
✉️ Sende e-post
📱Sende sms
🖥️ Ha videosamtale
🏠Komme til oss i FFP
Spørsmål og svar
Er jeg den eneste som har en forelder som gjennomfører straff?
Nei, det er du ikke. Hvert år opplever mellom 6000 og 9000 barn at en av foreldrene deres
gjennomfører straff, enten i fengsel, som samfunnsstraff eller at man soner straffen hjemme
med fotlenke. Andre opplever at søsken eller andre som står dem nær, må gjennomføre
straff.
Noen opplever at det kan være vanskelig å snakke om situasjonen med venner og på skolen.
Hos FFP Ung kan du møte andre barn og unge som også opplever at noen de kjenner
gjennomfører straff. Mange forteller at det er en lettelse å se at man ikke er alene om
opplevelsen.
Hva er straff og hvorfor straffer man?
Hvis noen over 15 år har gjort noe ulovlig, kan han eller hun bli straffet. Det er flere
handlinger som er ulovlig, for eksempel å stjele, skade noen, ikke betale skatt, kjøre for fort
drepe noen eller selge narkotika. Hensikten med å gi straff er å unngå at det skjer igjen og å
beskytte andre i samfunnet. Personer som blir utsatt for kriminalitet, og kanskje andre ute i
samfunnet, vil kunne oppleve det urettferdig om den skyldige ikke fikk en eller annen form
for straff.
Hvor streng straffen blir kommer an på hvor alvorlig kriminalitet som er begått. Noen må
betale en bot, noen må sone ute i samfunnet og noen må sone i fengsel.
Hva skal til for at noen straffes?
Når det skjer noe kriminelt, må politiet undersøke saken og finne ut hvem som har gjort det.
Denne undersøkelsen kalles etterforskning, og da snakker politiet med personer som kan ha
opplysninger i saken. De snakker også med personen de mener kan ha gjort det, og kaller
han eller henne for «mistenkt». Dersom den mistenkte ønsker det, kan en advokat hjelpe til i møter med politiet.
Når politiet er ferdig med etterforskningen, må de vurdere all informasjon og se om de
mener de kan bevise at den mistenkte faktisk har gjort noe kriminelt.
Noen ganger kan ikke politiet bevise det, og da avsluttes saken. Andre ganger kan politiet
bevise det, og da sender de saken til retten.
I retten er det en eller flere dommere som vurderer informasjonen i saken, og deretter
bestemmer om de mener den mistenkte er skyldig eller ikke. Dersom den mistenkte blir
funnet skyldig, bestemmer dommerne hvilken straff den mistenkte skal få
Er de som har begått et lovbrudd slemme?
Selv om en person har gjort noe ulovlig, betyr ikke det at den personen er slem. Personer er
ikke bare snille eller bare slemme. Og selv om noen har gjort noe ulovlig, så kan man
samtidig være en snill mamma eller pappa eller bror. Noen ganger har den som har gjort
noe ulovlig gjort noe som er vondt eller utrygt mot familien sin gjennom for eksempel vold
eller seksuelle overgrep. Dette gjør ofte situasjonen ekstra vanskelig å håndtere for familien.
Kan man bli satt i fengsel selv om man er uskyldig?
Ja, det kan man. Det er ganske vanlig at man må sitte i fengsel mens saken etterforskes av
politiet. Det heter å sitte i varetekt, og varetekt bestemmes av en dommer i retten. Kanskje
viser etterforskningen at denne personen er uskyldig, og da får personen komme ut etter at
politiet er ferdig med å etterforske.
Det kan også skje at dommerne har tatt feil, og at man får en straff selv om man ikke har
gjort noe galt. Dette skjer ikke ofte, men har skjedd noen få ganger. Når det blir oppdaget at
det har skjedd en feil, får man komme ut av fengsel. Man kan få erstatning for at man har
sittet uskyldig i fengsel.
Kan barn bli dømt til straff?
Barn under 15 år kan ikke straffes. Ungdom mellom 15 og 18 år kan straffes hvis de har gjort
noe ulovlig, men de fleste i denne aldersgruppen vil få straff ute i samfunnet, som for
eksempel ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Dette er straffereaksjoner spesielt
tilpasset ungdom i alderen 15-18 år med et oppfølgingsbehov. Ungdomsoppfølging eller
ungdomsstraff er ikke fengselsstraff, men straffereaksjoner i frihet hvor man får tett
oppfølging. Målet er å hjelpe ungdommen til et liv uten kriminalitet.
Det er veldig få mellom 15 og 18 år som kommer i fengsel, men det hender noen ganger når
lovbruddet er veldig alvorlig. Barn under 18 år som dømmes til fengselsstraff skal som
hovedregel sone i egne fengsler som er beregnet for ungdom.
Hvorfor får ikke barna alltid vite om det når noen i familien blir straffet for et lovbrudd?
Noen barn opplever at ingen forteller dem om lovbruddet og straffen. Ofte synes de voksne
at det kan være vanskelig å vite hvordan de skal fortelle om det. Noen tenker det er best å la
være å si noe. De er kanskje redde for at barna skal bli skuffet over forelderen, at de skal bli
lei seg eller ikke skal forstå. De tenker gjerne at de beskytter barna ved ikke å si noe om det
som har skjedd. Vi i FFP Ung skjønner at det kan være vanskelig, men tror likevel det som
regel er best for barn og unge å få vite sannheten. Vi kan hjelpe foreldre med å finne ut av
hvordan de kan fortelle det på en god måte
.
Kan jeg ringe til den som sitter i fengsel?
Hovedregelen er at man ikke kan ringe til den som sitter i fengsel, men at det er den som
sitter i fengsel som må ringe til familien sin. På høyt sikkerhetsnivå er det en grense for hvor
lenge man kan ringe hver uke. Som regel kan den som sitter i fengsel ringe 30 minutter i
uka, og de som har barn kan få litt mer ringetid. Tiden må fordeles på alle de vil ringe til. Det
er ikke lov til å bruke mobiltelefon i fengsel. På lavt sikkerhetsnivå kan innsatte ringe mye
mer, men ikke akkurat når de vil. De kan som regel ikke ringe når de er på skole eller jobb i
fengselet.
Kan den som sitter i fengsel komme hjem på besøk?
Ja, vanligvis kan de det etter hvert. Når de har vært i fengselet en tredjedel av tiden de skal
sone, kan de som regel komme hjem på permisjon. Permisjon er som en liten "ferie" fra
fengselet, der den innsatte kan reise hjem alene. Noen ganger kan det hende at den
innsatte kan komme ut på korte besøk tidligere, men da er det som regel sammen med fengselsbetjenter. Det er strenge regler på dette, så det er ikke så lett å komme ut før man
har vært i fengsel lenge nok til å få permisjon.
Er det vanlig å få reaksjoner?
Når det skjer noe vanskelig i familien kan man bekymre seg mye. Da er det mange barn som
kan få vondt i hodet og magen, og som synes det for eksempel kan være vanskelig å få sove
eller konsentrere seg. Det er aldri barns skyld når foreldre eller andre i familien gjør noe
galt, men noen ganger kan barn likevel gå med en følelse av at de har gjort noe galt eller
bekymre seg for andre ting. Det kan være bra å snakke med noen om det man tenker på.
Mange barn og unge som vi i FFP snakker med, sier de synes det hjelper å snakke om det
som er vanskelig og å møte andre som forstår hvordan man har det.
Hvem kan jeg snakke med?
For mange er det mest naturlig å snakke med mamma eller pappa, en annen i familien eller
andre voksne du liker å snakke med. Noen vil kanskje synes det er lettere å snakke med en
venn eller en voksen utenfor familien. Det kan for eksempel være en helsesykepleier, en
sosialrådgiver på skolen eller en lærer.
Hos FFP Ung kan du snakke med voksne som vet mye om hvordan det kan er å ha noen man
kjenner som gjennomfører straff. Vi kan også mye om fengsel og andre måter å
gjennomføre straff på. Du kan chatte med oss om du har lyst å være anonym. Hvis du blir
med på aktiviteter i FFP ung kan du møte andre barn og unge som opplever at en i familien
sitter i varetekt eller har fått en straff.
Kan jeg besøke i fengsel?
Ja, som regel kan du det, men besøket må godkjennes av fengselet på forhånd. Hvis du er
under 15 år, må du komme sammen med en voksen, helst en forelder eller en annen
pårørende. Dere må bestille tid for besøk på forhånd.
Når man besøker noen som sitter i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, må man gå gjennom
flere dører eller porter og en metalldetektor som ligner på de som er på flyplasser. Ofte kan
man ikke ha med seg ting inn på besøk, og man må legge fra seg mobilen og andre ting i et
skap. Besøket pleier å være på et eget besøksrom hvor man kan spille spill, prate sammen
eller gi hverandre en klem. Det er ofte en automat i fengselet hvor man kan kjøpe noe å
drikke og spise. Noen ganger får den som sitter i fengsel lov til å bake eller ta med annen
mat til besøksrommet. Når man besøker noen på lavt sikkerhetsnivå er det litt færre regler,
og det kan oppleves mindre strengt å besøke der.
Hvordan er det i fengsel?
Det er ganske stor forskjell på fengslene. Det er litt under 60 fengsler i Norge, noen store og
noen små. Noen ser ut nesten som vanlige hus, og andre er store bygninger med en høy mur
eller gjerde rundt. I de minste fengslene for voksne er det plass til ca. 15 innsatte, og i det
minste ungdomsfengselet er det plass til fire. Det største fengselet i Norge har plass til ca.
285 innsatte. I fengsel har de aller fleste sitt eget rom, som heter celle. Der er det blant
annet seng, skrivebord og TV. Man kan henge opp bilder og tegninger på veggen, og man
kan låne bøker fra biblioteket i fengselet. Fengslene har uteområder og det er mulighet for å
trene. På dagen kan man jobbe eller gå på skole i fengselet, og man får mat flere ganger om
dagen. Hvis man blir syk, kan man få hjelp av en lege.
Fengsler med høyt og lavt sikkerhetsnivå
Fengsler med høyere sikkerhetsnivå kalles også “lukket fengsel», og har murer eller høyt
gjerde rundt. De innsatte låses mer inn på cellene enn i fengsler med lavere sikkerhetsnivå,
bortsett fra når de er på jobb, skole eller deltar i fritidsaktiviteter i fengselet.
Fengsler med lavt sikkerhetsnivå kalles også «åpent fengsel», og har oftest ikke murer rundt.
Dørene er som regel åpne på dagtid, og det er mindre strengt enn fengsler med høyere
sikkerhetsnivå. Hvis de som sitter i fengslet ikke følger reglene for dette fengslet, kan de bli
flyttet til et fengsel med høyere sikkerhetsnivå i stedet.
Ungdomsfengsel
Det er veldig få mellom 15 og 18 år som kommer i fengsel, men det hender noen ganger når
lovbruddet er veldig alvorlig. Ungdom skal tas ekstra godt vare på hvis de er i fengsel, og
målet er at de mellom 15 og 18 år skal sone straffen i et ungdomsfengsel som er spesielt
lagt til rette for dem. Ungdommer som må være i fengsel kan ha mye kontakt med familien
sin, og har mange trygge voksne rundt seg i fengselet som har ansvar for å passe på dem.
Overgangsbolig
Overgangsboliger er et slags fengsel der man kan sone den siste delen av straffen. Det
minner mer om et vanlig hus, og har ikke murer eller mange låste dører. De innsatte jobber
eller går på skole utenfor fengselet, men sover i overgangsboligen og må være der på
kvelden og natten.
Hva kan jeg si til venner og klassekamerater?
Det er ikke så lett å vite hva man skal fortelle til folk rundt seg når noen i familien har begått
et lovbrudd og skal gjennomføre straff, eller hvem man skal fortelle det til. Noen har det
greit med å fortelle det til mange, mens andre vil at så få som mulig skal få vite om det som
har skjedd. Noen ønsker kanskje ikke å fortelle det til noen i det hele tatt. Kanskje har du lyst
til å si det til en eller to venner, men er ikke klar for at «alle» skal få vite om det?
Hva man skal si, finnes det ikke et enkelt svar på, det spørs hva som kjennes best for deg.
Kanskje er det for eksempel greit å si at «jeg vil fortelle deg noe som er vanskelig for meg,
men jeg vil helst ikke at du deler det med andre, fordi jeg trenger tid til å finne litt ut av
dette selv først». Vi tenker at det i hvert fall er bra at du har noen du kan snakke med.
Vi i FFP Ung har snakket med flere barn og unge om hva de sier når de forteller det. De aller
fleste sier at de bare sier det som det er, f.eks.: “Det er noe jeg må fortelle deg, det har
skjedd noe. Pappa er kommet i fengsel.” Venner kan reagere på forskjellige måter. Noen vil
stille spørsmål, andre vet kanskje ikke helt hva de skal si.
Her er noen forslag til hva som går an å si til vennene sine:
“Storebroren min sitter i fengsel og det er ganske kjipt. Jeg er litt lei meg».
“Mammaen min sitter i fengsel fordi hun har gjort noe ulovlig. Men hun er en snill mamma.”
“Pappa sitter i fengsel. Jeg har vært på besøk der. Vil du høre om det?”
“Jeg har ikke lyst å prate om det. Spør læreren min hvis du lurer på noe.”
“Jeg har ikke lyst til å snakke om det – men skal vi spille fotball?”
“Vet du hvordan det er i et fengsel? Skal jeg fortelle?”
Mange barn, unge og voksne forteller oss at det var en lettelse å fortelle om situasjonen til
andre, selv om det også var vanskelig. Flere sier at de opplevde å få mye støtte og ble
mindre stresset av å holde på en hemmelighet de var redd andre kanskje ville finne ut av
uansett.