Siden er under oppussing
Vi arbeider for tiden med å videreutvikle nettsiden vår for å gi deg en enda bedre opplevelse. I denne perioden kan enkelte funksjoner, sider eller deler av innholdet være utilgjengelige eller ikke fullt oppdatert.
Pårørendetema
Vi gjør oppmerksom på at siden er under arbeid og vil bli oppdatert.
Barn som pårørende
Barn som opplever at en som står dem nær fengsles, rammes både av at de mister kontakten med den fengslede, og av den vanskelige situasjonen familien ofte kommer i. Hvor nært barnet står den fengslede, barnets alder, type kriminalitet og lengde på dommen er faktorer som har betydning for barnets opplevelse av situasjonen. Barn som erfarer fengsling av mor, far eller en annen som står dem nær kan oppleve dette som en krise. Hva barnet blir fortalt, hvilke reaksjoner det møter fra andre og hvilken støtte barnet har rundt seg er viktig for hvordan barnet opplever situasjonen.
Hva skal barnet få vite?
Mange pårørende lurer på om de skal fortelle barnet om lovbruddet og fengslingen, og hva de bør si. Mange synes det er vanskelig å fortelle barnet om fengslingen. Det finnes ingen enkel løsning på hva man skal si til barn når en som står dem nær er fengslet.
Kanskje er du redd for at barnet skal bli lei seg hvis det får vite om det? Kanskje er du redd for hva barnet ditt vil tenke om den innsatte, eller for at barnet skal bli mobbet? Kanskje vet du ikke hva du skal si? Noen barn blir fortalt at den innsatte jobber i utlandet eller er på ferie. Ofte skjønner barnet at noe ikke stemmer.
”Har et barn på åtte år, og er kjemperedd for at folk skal få vite om broren og gjøre livet vondt for henne.”
(Mor til en innsatt)
Barn kan bekymre seg og bli utrygge når foreldre eller andre som står dem nær er borte og de får en forklaring som de ikke får til å stemme. Ofte vil det være en lettelse for barnet å bli fortalt hva som faktisk har skjedd. Barns fantasi om hva som kan ha skjedd er ofte mer dramatisk enn virkeligheten. Noen barn legger sammen to pluss to og finner ut om fengslingen av seg selv. Det er bedre at barnet får vite om fengslingen fra sine nærmeste enn at det får høre det fra andre eller gjennom media. Det er ikke nødvendig å fortelle barnet alle detaljer, men gi en forklaring som det kan forstå og som er forenlig med det barnet opplever.
”I begynnelsen fortalte jeg ikke barna om det som hadde skjedd. Jeg følte at jeg selv måtte takle det før jeg kunne fortelle det til dem. Til slutt var det barna som konfronterte meg. De hadde skjønt så mye mer enn jeg trodde.”
(Kvinne med ektemann i fengsel)
I de fleste tilfeller vil det være best for barnet å få vite om fengslingen. Omsorgspersonene må i det enkelte tilfellet vurdere hva de skal fortelle til barnet, blant annet ut fra barnets alder, lengden på dommen og hvilket forhold barnet har til den innsatte.
Når barnet vet hva som har skjedd, kan det være lettere å svare for seg hvis noen stiller spørsmål. Dette kan bidra til å forhindre mobbing. Hvis barnet ikke blir fortalt om fengslingen, men senere får vite om det, kan det føle seg lurt og kan få problemer med å stole på sine nærmeste. Det er også lettere å opprettholde kontakten mellom barnet og den innsatte hvis barnet vet om fengslingen. Det å få vite sannheten kan gi barnet trygghet, og det kan være en styrke i møte med omgivelsene. Det gir også barnet mulighet til å spørre om ting det lurer på. Likevel er det naturlig at barnet reagerer når det blir fortalt om fengslingen. Det er viktig at barnet har støtte rundt seg og noen å snakke med.
Det er fint hvis den som skal i fengsel selv kan fortelle om det som har skjedd, gjerne sammen med en av barnets andre omsorgspersoner. Da kan barnet stille spørsmål direkte til den som skal i fengsel, og omsorgspersoner på utsiden vil kjenne til hva som er fortalt. Ofte er det imidlertid av praktiske grunner naturlig at det er en omsorgsperson på utsiden som forteller om fengslingen. Omsorgspersoner på utsiden har ofte best oversikt over hvordan barnet har det til daglig.
Det er ikke alltid den innsatte og barnets omsorgspersoner er enige i hvordan de skal takle situasjonen i forhold til barnet, men det er viktig at barnet ikke får ulike forklaringer. Det er hva som er best for barnet som må stå i sentrum. Den innsatte og barnets daglige omsorgsperson bør snakke sammen og bli enige om hvordan de best kan støtte barnet.
Råd og tips:
I de fleste tilfeller er det best å være åpen overfor barnet om fengslingen. Dette betyr ikke at barnet nødvendigvis må få vite alle detaljer.
Snakk med den innsatte om hva dere sier slik at barnet får samme forklaring fra sine nærmeste.
Både barn og voksne er velkomne til å ta kontakt med FFP for å snakke om fengslingen eller familiens situasjon. FFP har egne tilbud til barn og unge gjennom FFP Ung.
”Lisa syntes det var fint da mamma fortalte. Det var akkurat som om klumpen som hadde samlet seg i magen smeltet og ville ut. Den rant som en bekk og Lisa gråt og gråt. Etterpå var det akkurat som om hun skjønte alt litt bedre. Nå visste hun hvorfor mamma hadde vært så trist i det siste, og hvorfor pappa ikke kom hjem.”
(Fra heftet Lisa besøker pappa i fengsel (FFP 2003))
Økonomi
Når et familiemedlem fengsles får dette ofte store økonomiske konsekvenser for de pårørende. For par, samboere og ektefeller kan dette bety bortfall av en inntekt, og at den gjenværende partneren blir alene om å dekke utgifter som tidligere har vært delt på to. Mange pårørende får også økte utgifter knyttet til besøk og økonomiske støtte til den innsatte.
Ofte må pårørende bruke mye tid på å finne ut hvordan de skal klare seg økonomisk og om de har økonomiske rettigheter. Det finnes ingen instans som står klar til å bidra med praktisk hjelp til pårørende. Det er ofte de pårørende selv som må ivareta det som må organiseres og avklares, både i forhold til den innsatte og den pårørendes egen situasjon. Dessverre er det få økonomiske støtteordninger både for innsatte og pårørende.
Muligheter for økonomisk støtte
Pårørende kan via NAV få stønad til livsopphold og eventuell annen økonomisk støtte etter sosialtjenesteloven på linje med andre som har økonomiske vansker.
Innsatte som har kortere dommer, kan søke om økonomisk sosialhjelp for å dekke sin andel av husleien. Innsatte kan også søke om livsopphold til utgifter som anses som nødvendige, men som man ikke har midler til å dekke selv, og som ikke dekkes av kriminalomsorgen. Dette kan for eksempel være utgifter til klær og treningstøy.
Livsopphold/økonomisk sosialhjelp er en behovsprøvd ytelse, og det foretas en skjønnsmessig vurdering. Det er derfor ikke gitt at man få denne ytelsen innvilget.
Dersom du har barn med den innsatte uten å være partner, samboer eller gift, og er alene med barna, regnes du som enslig forsørger og vil kunne ha rett på stønader som følger av dette. Er du gift eller samboer, og har felles barn med den innsatte, regnes du derimot ikke som enslig forsørger. Du har derfor ikke de samme rettighetene, selv om du i praksis fungerer som enslig forsørger under fengslingen. Mange pårørende opplever dette som utfordrende.
Pårørende med felles barn med den innsatte har rett til én barnetrygd ekstra i måneden når varetekt/fengslingen varer i seks måneder eller mer.
Pårørende kan søke både NAV og barnevernet om støtte til reiseutgifter i forbindelse besøk i fengsel. Søknader blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. FFP erfarer dessverre at det kan være svært vanskelig å få innvilget økonomisk støtte til dette formålet.
Opplever du den økonomiske situasjonen som krevende, kan vi anbefale deg å ta kontakt med banken for å få økonomisk rådgivning og hjelp til å se på muligheter for hvordan dere på best mulig måte kan få endene til å møtes i denne perioden.
NAV har også egen telefon og chat for økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, hvor man kan søke råd og støtte når den økonomiske situasjonen oppleves utfordrende.
Røde Kors Nettverk etter soning og Wayback hjelper og bistår innsatte med gjeldsproblematikk, og har gode råd om hvordan gjeld kan håndteres på best mulig måte under fengsling.
FFPs undersøkelse Pårørendes helse og livskvalitet
I FFPs undersøkelse Helse og livskvalitet blant pårørende med et familiemedlem i fengsel svarte én tredjedel av de pårørende at de hadde fått dårligere økonomi som følge av fengslingen. Noen har lang og dyr reisevei for å besøke den innsatte. Mange støtter den innsatte med penger til klær, toalettsaker og andre forbruksvarer. Noen opplever at de ikke klarer å jobbe like mye som før, og tjener dermed mindre. I undersøkelsen hadde mer enn én av fire av de som hadde lønnsinntekt før fengslingen gått over til å motta sosialhjelp eller trygd. I alt 19 % av de som hadde endret inntektskilde fra lønnsinntekt til stønad eller offentlig ytelse var blitt uføretrygdet etter at de var blitt pårørende.
“All reise til og fra fengselet, rettsaker, klær og annet har kostet mye penger det siste året”
(Mor til en innsatt)
Innsatte har ikke rett på noen form for økonomisk støtte for å klare å opprettholde sine forpliktelser mens de soner. Dette rammer også pårørende, og noen grupper rammes mer enn andre. Når en ektefelle eller samboer fengsles mister familien en inntekt, noe som betyr at den pårørende alene må betale husleie, lån, utgifter til barna og andre økonomiske forpliktelser som før soningen ble fordelt på to inntekter. I FFPs undersøkelse svarte 87 % av de som hadde en ektefelle i fengsel at de har fått dårligere økonomi som en følge av fengslingen.
Ektefelle og samboer som har barn med den innsatte fikk fra juli 2007 krav på utvidet barnetrygd. Dette vil si én barnetrygd ekstra i måneden, uavhengig av hvor mange barn man har. Dette gjelder når den andre av foreldrene er innsatt i fengsel med ubetinget straff på minst seks måneder, har sittet i varetekt i minst seks måneder, eller er idømt overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. For å få utvidet barnetrygd må du sende søknad til NAV.
Utover dette regnes ikke ektefelle og samboer som har barn med den innsatte som enslig forsørger når den andre parten fengsles. De kommer derfor ikke inn under de økonomiske støtteordningene som andre enslige forsørgere har krav på etter folketrygdloven.
“Jeg har fått problemer med å betale husleia fra kun en inntekt, og må ta flere ekstrajobber for å klare meg og for å holde den innsatte med lommepenger”
(Kvinne med ektefelle i fengsel)
Forverring av økonomien fører ofte til redusert levestandard, og dårligere økonomi har for mange pårørende konsekvenser for deres sosiale deltakelse. FFPs undersøkelseHelse og livskvalitet blant fangers pårørendeviser at det er ferie og fritid det først spares inn på når økonomien blir dårligere. Dette rammer også ofte barna, som ikke kan delta i ferie- og fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn. Dette kan innebære en sosial begrensning og utestenging fra viktige sosiale sammenhenger.
FFP har i mange år arbeidet for å påvirke myndighetene til å styrke pårørendes økonomiske rettigheter. Sentralt i dette arbeidet har vært å argumentere for at pårørende skal regnes som enslige forsørgere og få rett til økonomiske støtteordninger på linje med andre enslige forsørgere. Ifølge kriminalomsorgsmeldingen skal regjeringen vurdere tilskuddsordninger for barnefamilier som rammes økonomisk når en forelder sitter i fengsel (St.meld. nr. 37 (2007- 2008)).
FFP arbeider også for at det skal bli lettere for pårørende å få økonomisk støtte når de må reise langt for å besøke den innsatte i fengselet, uavhengig av om det er barn eller voksne som skal besøke. I NOU (2008:15)Barn og straffforeslås det at kriminalomsorgen skal gi familien reisestøtte uten behovsprøving til én besøksreise i måneden for å besøke barn under 18 år som sitter i varetekt eller soner en ubetinget fengselsdom.
Pårørendes helse
Situasjonen som pårørende til en innsatt kan være belastende på mange måter. Bekymringer for barna, for den innsatte, for egen situasjon og for framtiden kan prege hverdagen. I tillegg sliter mange pårørende med skyld og skam, og opp lever kanskje at omgivelsene dømmer dem. Mange pårørende isolerer seg og deltar mindre i sosiale sammenhenger enn før fengslingen. Mange opplever også en sorg som følge av situasjonen. Pårørende erfarer at fengsling av en som står dem nær kan gi både økonomiske og sosiale konsekvenser. For mange fører de mange belastning ene til fysiske og psykiske helseplager.
Over halvparten av de pårørende som deltok i FFPs undersøkelse av pårørendes helse og livskvalitet svarte at de hadde fått dårligere helse etter fengslingen. En tredjedel svarte at de brukte mer medisiner enn før. Undersøkelsen viser at jo nærmere relasjonen er til den innsatte, jo høyere er graden av dårlig helse. Samlivspartnere og foreldre til innsatte er de gruppene som i størst grad opplever helseendringer. Blant de som var gift med en innsatt hadde hele 74 % fått dårligere helse.
Seks av ti pårørende i undersøkelsen hadde hatt symptomer på psykiske lidelser som angst og depresjon. Nær halvparten hadde vært mer plaget av hodepine, nakkesmerter, muskelsmerter og svimmelhet enn før fengslingen. Mange hadde magesmerter, og 65 % hadde økte søvnproblemer. Halvparten av de pårørende i undersøkelsen hadde fått dårligere matlyst, og en fjerdedel hadde hatt betydelige vektendringer.
«Jeg måtte søke hjelp for å bearbeide sorgen og komme meg videre med mitt eget liv. Min sorg og min skam var i ferd med å ødelegge ekteskapet mitt, slite ut de to andre barna mine og gjøre meg udugelig på jobben. Jeg var i ferd med å ruinere mitt eget liv. En psykolog fikk meg til å innse at bekymringene for han som sitter i fengsel ikke kan styre hverdagen min. Heller ikke skal selvbebreidelser få ødelegge livet mitt. Etter hvert innså jeg at jeg ikke hadde krefter til å besøke ham hver uke i fengselet. Disse besøkene brøt meg ned. Jeg har lært at jeg må akseptere det uakseptable. Min eldste sønn ble ikke slik jeg hadde håpet og forventet. Og ansvaret for det må han ta selv. Så får jeg bare være mor og glad i ham for den han er, ikke for det han gjør.
Jeg er hudløs. Men jeg lever med sorgen. Ikke for den.»
(Mor til en innsatt)
Råd og tips:
Ta kontakt med legen din hvis du opplever at belastningene i hverdagen blir for store.
Hvis du oppsøker lege bør du fortelle om din livssituasjon, ikke bare om helseplagene dine. Det kan gjøre det lettere for legen å gi deg en bedre og riktigere behandling.
Det kan være forebyggende for helsen din å snakke med noen om situasjonen du er i. Ta gjerne kontakt med FFP for samtale med en av våre rådgivere.
Arrestasjon og varetekt
Kommer
